Slik skriver vi læringsmål som faktisk kan følges opp

Når en virksomhet kommer til oss, ligger tankene som regel allerede på kamera, lys og lengde. Jeg stopper dem vennlig og spør heller: Hvem skal se dette, og hva skal vedkommende gjøre annerledes dagen etter? Det høres enkelt ut, men det er her mesteparten av tiden går i de første øktene.

Vi skriver svaret med blyant på et ark, ikke i et ferdig skjema. Ofte oppdager deltakerne at de egentlig skal lage tre ulike videoer for tre ulike grupper: den nyansatte som aldri har sett maskinen, operatøren som bare trenger en påminnelse, og vedlikeholdsteknikeren som trenger detaljene. Å se det tidlig sparer mange timer senere.

Min jobb i denne fasen er å stille de samme spørsmålene på nytt til svaret blir konkret. Er svaret «de skal forstå utstyret», spør jeg: forstå hva, og hvordan merker vi at de har gjort det?

• Hvem ser videoen, og hvor?
• Hva kan de fra før?
• Hva skal de kunne etterpå?

Verb som forstå, kjenne til og være bevisst på er vanskelige å følge opp. Vi bytter dem ut med handlinger man kan se: koble til, stille inn, kontrollere, stoppe, rapportere. Et godt læringsmål beskriver en handling, under hvilke forhold den utføres, og hva som regnes som godt nok.

Et eksempel fra en arbeidsøkt: «Seeren skal kunne bytte filter på avtrekksenheten uten å åpne feil lukke, og i riktig rekkefølge.» Det målet kan en nærmeste leder sjekke på to minutter ved selve enheten. Det gamle målet, «seeren skal kjenne til filterskifte», kunne ikke sjekkes av noen.

Vi skriver målene høyt og lar sidemannen prøve å lese dem som seer. Henger de ikke sammen, skriver vi dem om. Det kan kjennes pirkete, men det er billig sammenlignet med å spille inn en video som ikke svarer på det seeren lurte på.

• Bruk verb som kan observeres
• Legg til forhold og krav til resultatet
• Hold deg til ett mål per trinn

Mange sier at målgruppen er «alle ansatte». Da ber jeg dem navngi to personer som faktisk skal se videoen, og beskrive hva de gjorde i går. Plutselig dukker det opp forskjeller: noen sitter ved en pult, andre står med hansker ved maskinen, noen har norsk som andrespråk, noen har arbeidet her i tjue år.

Disse forskjellene styrer tempoet, ordvalget og hvor mye vi viser i nærbilde. Vi lager derfor en kort målgruppebeskrivelse på fem-seks linjer, ikke en lang rapport. Den skal kunne henge ved siden av manuset og hjelpe når noen foreslår å legge inn en forklaring til.

Jeg er også tydelig på at målgruppen kan velges bort. En video som prøver å passe for alle, passer som regel for ingen. Det er greit å si at denne videoen er for nyansatte, og at erfarne får en egen, kortere versjon.

En økt starter med at deltakeren tar med et reelt utstyr eller en reell rutine fra jobben. Vi bruker de første tjue minuttene på å skrive ned hva som går galt i dag: spørsmål som stadig kommer, feil som gjentas, ting som bare én kollega kan. Det er ofte her de beste målene ligger.

Deretter skriver deltakeren tre til fem læringsmål, og vi går gjennom dem sammen. Jeg stryker, flytter og spør. Henrik og jeg ser ofte forskjellig på dem, han fra bildesiden og jeg fra opplæringssiden, og det er nyttig for deltakerne å høre begge innvendingene.

Til slutt lager vi en enkel sjekkliste som kan brukes etter at videoen er vist: tre-fire punkter lederen kan krysse av. Den følger deltakeren videre inn i manusarbeidet, der målene blir til trinn og replikker.

• Reelt utstyr fra egen arbeidsplass
• Skriftlige mål som gjennomgås i par
• Sjekkliste for oppfølging etter visning

Den vanligste feilen er for mange mål. En video på fire minutter kan sjelden bære mer enn tre-fire handlinger, og hver ekstra handling tynner ut de andre. Vi foreslår heller flere korte videoer enn én lang som ingen ser til slutten.

Den nest vanligste er mål som egentlig er innhold: «Videoen skal vise ventilene.» Det beskriver hva som står på skjermen, ikke hva seeren skal klare. Når vi snur setningen til «seeren skal kunne identifisere og lukke riktig ventil», ser man straks hva som må med i manuset.

Den tredje er å glemme sikkerhet. Hvis en handling kan gå galt på en farlig måte, hører det hjemme i målet, ikke bare som en advarsel på slutten. Vi skriver det inn tidlig, slik at manuset ikke må lappes etterpå.

• For mange mål i én video
• Mål som beskriver innhold i stedet for handling
• Sikkerhet som tillegg i stedet for del av målet

Etter denne delen av kurset har du et ark med målgruppen beskrevet, tre-fire mål formulert som handlinger og en liten sjekkliste for oppfølging. Det er ikke mye papir, men det er grunnlaget alt annet bygger på.

Jeg pleier å be deltakerne legge arket frem for en kollega som ikke har vært med på noe av dette. Klarer kollegaen å si hva videoen skal oppnå uten ekstra forklaring, er målene gode nok. Klarer hun det ikke, vet vi hva vi skal jobbe videre med neste gang vi møtes.

Dette er ikke en garanti for at videoen blir god, men det er den enkleste måten jeg kjenner til å unngå at den blir uten retning.