Slik planlegger vi nærbilder som gjør hvert trinn lett å følge

Når vi planlegger nærbilder på kurset, starter vi aldri med utstyret vi har tilgjengelig. Vi starter med manuset og spør hvilket trinn seeren faktisk skal klare å gjenta etter å ha sett videoen. Et trinn som å løsne en sikringsskive, stille inn et trykk eller lese av en måler trenger ofte et eget bilde, fordi det er akkurat der seeren mister tråden hvis bildet er for vidt.

Vi går derfor gjennom manuset linje for linje og markerer hvor hendene, knappene eller skalaene må synes tydelig. Det gir en enkel oversikt over hvor mange nærbilder videoen trenger, og hvor oversiktsbildet er nok. Mange deltakere oppdager at de har planlagt for mange bilder av ansikter og for få av det som skjer på utstyret.

Denne første runden tar sjelden mer enn en halv time, men den sparer mye tid senere. Når hvert trinn har en tydelig visuell oppgave, blir det lettere å bli enig med oppdragsgiver om hva som skal vises, og hva som kan utelates uten at forståelsen svekkes.

• Marker hvert trinn som krever nærbilde
• Skill mellom oversiktsbilde og detaljbilde
• Noter hva seeren skal kunne gjenta etterpå

Det viktigste verktøyet vi bruker, er skisseark med tomme rammer. Deltakerne tegner enkle strekfigurer i hver ramme og noterer utsnitt, vinkel og hva som beveger seg. Tegneferdigheter er uten betydning. Poenget er å tvinge frem valg før opptaksdagen, da tiden er knapp og utstyret ofte står i et rom med dårlig plass.

Henrik Lunde, som underviser i visuell planlegging, ber deltakerne holde en fast rekkefølge: først oversikt, så mellomutsnitt, så detalj. Rekkefølgen gjør at seeren alltid vet hvor på maskinen en nærbilde hører hjemme. Hopper man rett til en detalj uten å ha vist helheten, må seeren gjette seg til hva hun ser på.

Skissene samles i en felles mappe sammen med manuset. Når oppdragsgiver skal kommentere, kan hun peke på en ramme i stedet for å beskrive et bilde med ord. Det gjør tilbakemeldingene konkrete og korter ned antall runder før opptak.

• Tomme rammer med plass til notater om utsnitt
• Fast rekkefølge: oversikt, mellomutsnitt, detalj
• Skissene deles sammen med manuset

Opplæringsvideoer spilles ofte av på små skjermer i garderober, verksteder og lunsjrom, ofte uten lyd. Derfor øver vi på utsnitt som fungerer selv når bildet er lite. Et nærbilde må være så tett at en mutter eller en skala fyller en tydelig del av bildet, men ikke så tett at seeren mister orienteringen om hvor på utstyret det foregår.

Vi snakker også om bakgrunn. På en arbeidsplass står det som regel mye annet i bildet: verktøy, kabler, jakker og folk som går forbi. Deltakerne lærer å rydde bort det som distraherer, eller å velge en vinkel der bakgrunnen er rolig. Et par minutter med rydding før opptak gir et mer lesbart bilde enn en dyr optikk gjør.

Lys er det tredje punktet. Skygger fra egne hender er den vanligste feilen i nærbilder av manuelle arbeidsoperasjoner. Vi går gjennom hvor lyskilden bør stå i forhold til hendene, og hvordan man tester det med et raskt prøvebilde før man starter å ta opp.

• Test utsnittet på liten skjerm
• Rydd bort det som trekker blikket
• Plasser lyset slik at hendene ikke kaster skygge

Nærbilder alene er ikke alltid nok. Noen trinn blir tydeligere med en pil, en uthevet ramme eller en kort tekst som sier hva seeren skal se etter. Vi planlegger slike visuelle eksempler allerede i manuset, slik at de ikke blir et hastverksarbeid i redigeringen. Hver markering får en kort beskrivelse: hva den peker på, hvor lenge den vises og om den trenger lyd eller tekst.

En tommelfingerregel vi bruker, er at én markering skal forklare én ting. Hvis en pil må ledsages av tre setninger, er bildet trolig feil valgt. Da går vi tilbake til skissen og prøver et annet utsnitt eller en annen vinkel i stedet for å legge mer på toppen.

Sikkerhetsmerknader får egen behandling. Et advarselsbilde skal ikke konkurrere med det som vises, og det skal være lett å kjenne igjen fra video til video i samme virksomhet. Deltakerne lager derfor en liten stilguide med faste farger og plassering som kan brukes om igjen.

• En markering forklarer én ting
• Planlegg pil og tekst i manuset, ikke i redigeringen
• Bruk samme stil på sikkerhetsmerknader hver gang

Fra skissene bygger vi en opptaksliste som sorterer bildene etter hvor de tas, ikke etter hvor de havner i videoen. Alle bilder fra samme oppstilling tas på rad, slik at utstyret ikke trenger å flyttes flere ganger. Hver linje på listen har et nummer som svarer til en ramme i skissen, og en boks som krysses av når bildet er tatt.

Underveis i opptaket ser deltakerne gjennom det de har filmet før de bryter ned oppsettet. Det virker selvfølgelig, men mange hopper over det. Et bilde som viser seg å være uskarpt eller feil beskåret er lett å ta på nytt mens alt fortsatt står der, og nesten umulig dagen etter.

Siri Haugen, som veileder gjennomgangen etter opptak, ber deltakerne notere hva de ville gjort annerledes. Notatene brukes neste gang og gjør at planleggingen blir bedre fra prosjekt til prosjekt, uten at man trenger dyrere utstyr.

• Sorter opptakene etter oppsett, ikke etter rekkefølge i videoen
• Kryss av hvert bilde i listen
• Se gjennom opptakene før utstyret flyttes

Når alle nærbilder er tatt, sammenligner vi dem med skissene. Noen ganger har vinkelen endret seg underveis av gode grunner, andre ganger har et bilde falt ut. Denne sammenligningen tar kort tid og forteller raskt om redigeringen får det den trenger, eller om det må gjøres et lite tilleggsopptak.

Vi oppfordrer også deltakerne til å vise et utkast til en kollega som ikke kjenner utstyret. Kan hun følge hvert trinn uten forklaring, har nærbildene gjort jobben sin. Hvis hun stopper opp ved ett bestemt trinn, vet du nøyaktig hvilket bilde som må gjøres om.

Slik blir metoden et sett enkle vaner snarere enn en teknisk øvelse: velg bilde ut fra trinnet, tegn det før du tar det, ta alt fra samme oppsett samtidig, og test på noen som ikke kan det fra før. Det krever lite utstyr og gir videoer som er lettere å følge.