Sjekkliste for demonstrasjonsmanus: dette bør du avklare før du bestemmer deg

Det første spørsmålet på listen er det enkleste å hoppe over: hvem ser faktisk videoen? En ny ansatt som aldri har rørt maskinen trenger andre ord enn en erfaren operatør som bare skal friske opp en rutine. Hvis du ikke vet hvem som sitter foran skjermen, skriver du manus til en tenkt gjennomsnittsperson som ikke finnes.

Skriv ned én setning om seeren og én setning om hva vedkommende skal mestre når videoen er slutt. Den siste setningen skal kunne etterprøves: kan seeren slå på utstyret, bytte et verktøy, gjøre en sikkerhetssjekk? Formuleringer som å forstå utstyret bedre er for løse til å styre et manus.

Mange deltakere oppdager her at de egentlig trenger to videoer i stedet for én. Det er en nyttig oppdagelse å gjøre før du har skrevet side etter side, og ikke etter at første opptaksdag er brukt opp.

• Hvem er seeren, og hva kan de fra før?
• Hva skal seeren kunne gjøre etterpå?
• Skal videoen vises alene eller sammen med en instruktør?

Et trinnvis manus står og faller på om hvert punkt beskriver én ting som seeren kan gjøre. Skriv Løsne låsen og ta av dekselet, og du har lagt to handlinger i ett trinn. Seeren rekker ikke å følge med, og den som filmer vet ikke hvor han skal klippe.

Gå gjennom manuset med blyant og sett strek mellom handlingene. Et godt trinn kan leses høyt på noen sekunder og vises i ett sammenhengende bilde. Bruk verb i imperativ og de samme ordene hver gang du omtaler en del av utstyret.

Sjekk også rekkefølgen mot det som skjer i virkeligheten. Det er lett å skrive manus ved skrivebordet og glemme at man må åpne et deksel før man kommer til skruene. Gå helst gjennom trinnene med utstyret foran deg, så fanger du feilene før kameraet står på.

• Én handling per trinn
• Samme navn på samme del hele veien
• Rekkefølgen er prøvd på selve utstyret

Sikkerhetsmerknader skal stå der de trengs, ikke samlet i en advarsel først i videoen som ingen husker etter tre minutter. Skriv merknaden rett foran trinnet den gjelder, og la den komme før handlingen, ikke etter at seeren allerede har gjort feilen.

Avgjør også hvordan merknaden vises. Skal den sies av stemmen, vises som tekst på skjermen, eller begge deler? På en støyende arbeidsplass kan lyd forsvinne, mens tekst blir stående. Bruk samme form hver gang slik at seeren lærer å kjenne den igjen.

Sjekk til slutt at merknadene stemmer med utstyrets egen dokumentasjon og virksomhetens rutiner. Er du usikker på en grense eller et krav, spør den som er ansvarlig for utstyret i stedet for å gjette. Et manus med feil sikkerhetsinformasjon er verre enn et manus uten.

• Merknaden står rett før trinnet
• Samme form hver gang: tale, tekst eller begge
• Innholdet er kontrollert mot utstyrets dokumentasjon

Et manus som ser fint ut på papiret, kan være umulig å filme. Se etter trinn der hendene skjuler det seeren skal se, eller der delen er for liten til å vises uten nærbilde. Marker i margen hvilke trinn som trenger nærbilde, og hvilke som fungerer i et vidt utsnitt.

Tenk også på lyset og plassen. Mange arbeidsplasser har dårlig lys rundt maskinene, og kameraet får ikke alltid plass der du ville stå. Det er bedre å oppdage det under en befaring enn på opptaksdagen, når hele teamet venter.

Legg inn et par sekunder pause mellom trinnene i manuset. Det gir redigeringen luft og gir seeren tid til å følge med. Da blir lengden på videoen også mer realistisk, og du unngår å måtte kutte viktige trinn for å komme under tidsrammen.

• Trinn som trenger nærbilde er markert
• Lys og plass er sjekket på stedet
• Pauser mellom trinnene er regnet med

Før du setter opptaksdato, bør minst to personer ha lest manuset: en som kan utstyret godt, og en som ikke kan det. Den første finner faglige feil. Den andre viser deg hvor språket er uklart, for hvis en nybegynner stopper opp på et trinn, gjør seerne det også.

Avklar hvem som har siste ord. I mange virksomheter er det både en faglig ansvarlig og en opplæringsansvarlig som skal si seg fornøyd. Be om kommentarene skriftlig og samle dem i én versjon, slik at du ikke jobber med tre ulike utkast samtidig.

Gi lesernes frister realistisk tid. En uke til gjennomgang er ofte nok, men ikke alltid i en travel periode. Det er bedre å bruke en ekstra uke her enn å filme på nytt fordi et trinn viste seg å være feil.

• Én leser som kan utstyret, én som ikke kan det
• Klart hvem som godkjenner
• Kommentarene samlet i én versjon

Til slutt bør du spørre deg om utstyret og oppgaven egner seg for en trinnvis demonstrasjon. Rutineprosedyrer med fast rekkefølge passer godt. Oppgaver som krever skjønn, eller der utfallet varierer fra gang til gang, er vanskeligere å fange i et manus og trenger kanskje en annen opplæringsform.

Se også på hvor lenge videoen skal brukes. Hvis utstyret byttes ut om et år, er det kanskje smart å lage et enklere manus med et begrenset omfang. Er det en prosedyre som brukes daglig i årevis, lønner det seg å legge ned tid i detaljene.

Hvis svarene dine på listen er blandede, er det helt greit. Da vet du hva som må avklares først. Det er nettopp slik jeg bruker listen i kurset: som et grunnlag for samtale, ikke som en prøve du kan stryke på.

• Oppgaven har en fast rekkefølge
• Videoen skal brukes lenge nok til å forsvare arbeidet
• Du vet hva som gjenstår å avklare