Fem vanlige feil når du skriver læringsmål for en instruksjonsvideo

Den vanligste feilen er å skrive mål som handler om hva videoen skal gjøre: «Videoen viser hvordan trykkpressen betjenes.» Det er en innholdsbeskrivelse, ikke et læringsmål. Et læringsmål sier hva seeren skal kunne etter at videoen er sett, og det er den setningen du senere måler alt annet mot.

Prøv å begynne setningen med «Etter videoen kan seeren …» og fortsett med et verb du kan observere. Kan seeren starte maskinen i riktig rekkefølge? Kan hun nevne de tre punktene som må kontrolleres før oppstart? Da har du noe konkret å planlegge manus og bildeutsnitt rundt.

Jeg ser ofte at den som lager videoen kjenner utstyret så godt at hun hopper over selve spørsmålet om hva en ny kollega faktisk trenger å få med seg. Skriv målet først, og la det stå synlig på toppen av manuset gjennom hele arbeidet.

• Start med «Etter videoen kan seeren …»
• Bruk verb du kan se: starte, kontrollere, velge, stille inn
• Ett mål per hovedtrinn, ikke ett for hele videoen

Når oppdragsgiver sier «vi må få med alt», ender man med åtte eller ti mål i en video på fem minutter. Resultatet er at seeren husker lite av hvert og ingenting godt. Opplæring på arbeidsplassen fungerer best når hver video har et lite, tydelig ansvar.

En enkel tommelfingerregel er to til fire mål per video. Blir listen lengre, er det som regel to videoer som har blitt slått sammen. Del dem heller opp, og la hver ha sitt eget mål og sin egen kontrollsjekk til slutt.

Dette er også et ærlig svar til oppdragsgiver: en kort video som blir sett til ende, gjør mer nytte enn en lang som ansatte spoler gjennom. Ta med deg dette som argument i den første samtalen, før manuset er påbegynt og endringene blir dyre.

• To til fire mål per video er nok
• Merk det som hører hjemme i en egen video
• Forklar oppdragsgiver hvorfor kort og målrettet virker

«Alle ansatte» er ikke en målgruppe. En nyansatt lagerarbeider, en erfaren operatør som skal lære en ny maskin og en vernetjenestemann trenger ulike ting, og de bruker ulike ord. Når målgruppen er uklar, blir språket enten for enkelt for noen eller for fagpreget for andre.

Skriv ned tre ting om seeren før du gjør noe annet: hva hun kan fra før, hva hun skal gjøre med kunnskapen, og hvor hun ser videoen. Ser hun den på en telefon i en støyende hall, bør du tenke tekst på skjerm og korte trinn. Ser hun den på et kurs, kan tempoet være roligere.

Snakk gjerne med to eller tre fra den faktiske gruppen. Ti minutter ved kaffemaskinen avslører ofte hvilke begreper som er selvsagte, og hvilke som må forklares.

• Hva kan seeren fra før?
• Hva skal hun gjøre etterpå?
• Hvor og på hvilken skjerm ser hun videoen?

«Seeren skal forstå sikkerhet» er et mål ingen kan sjekke. Hvordan vet du om videoen virket? Et godt læringsmål gir deg en enkel måte å se det på: en kort praktisk oppgave, tre spørsmål eller en sjekkliste som leder går gjennom sammen med den ansatte.

Formuler oppfølgingen samtidig som du skriver målet. Hvis målet er at seeren kan stille inn vernegitteret riktig, er oppfølgingen at hun gjør det mens en kollega ser på. Da er videoen en del av opplæringen, ikke en erstatning for den.

Dette gjør også samtalen med oppdragsgiver enklere. Du kan si hva som skal skje etter visningen, og hvem som har ansvar for det. Uten den avklaringen blir videoen liggende på intranettet uten at noen vet om den har gjort noen forskjell.

• Knytt hvert mål til en liten praktisk kontroll
• Avklar hvem som følger opp etter visningen

Noen skriver manus først og setter på læringsmål etterpå for å fylle ut en mal. Da blir målene en etterrasjonalisering av det som allerede er laget, og de avdekker ikke at manuset inneholder ting ingen trenger, eller mangler det viktigste.

Rekkefølgen bør være motsatt. Mål, målgruppe, så manus. Når manuset er skrevet, går du gjennom det linje for linje og spør om hver setning hjelper seeren mot et av målene. Det som ikke gjør det, kuttes eller flyttes til en annen video.

Den lille øvelsen sparer mye tid i opptaksfasen. Hver scene du ikke trenger å filme, er en scene du ikke trenger å klippe, rette og få godkjent på nytt av oppdragsgiver.

• Skriv mål først, manus etterpå
• Gå gjennom manus og stryk det som ikke tjener et mål

Til slutt en feil som ikke handler om skrivingen: målene blir værende i din egen notatbok. Oppdragsgiver ser først resultatet når videoen er filmet, og er uenig om hva den skulle oppnå. Da er det dyrt å snu.

Legg målene og målgruppebeskrivelsen på ett ark og få dem godkjent før manus. Det tar kort tid, og dere har et felles dokument å vise til når kommentarene kommer. Mange uenigheter i gjennomgangen handler egentlig om at man aldri ble enige om hva videoen skulle gjøre.

I kurset øver vi nettopp på dette: å legge frem et ark med mål, få det gjennomgått og rettet, og først deretter gå videre til manus.